Kunnskapsbasen: hva agenten din husker mellom møtene

Et referatverktøy produserer en haug med møtedokumenter. Rango produserer et minne.

Sider, ikke hauger

Etter møter skriver Rango det den har lært, inn på sider: én side per person, per organisasjon, per prosjekt, per beslutning, per fagord teamet ditt bruker. Sidene lenker til hverandre med dobbeltparentes-lenker, på samme måte som tingene faktisk henger sammen – prosjektsiden lenker til folkene på det; beslutningssiden lenker til møtet den ble tatt i. Åpne Kunnskap i arbeidsområdet ditt, så kan du lese hele greia: det er leselig, redigerbart og ditt.

Hvorfor sider slår transkripsjoner

Når du spør – i et møte, eller i Spør-chatten – "hvordan ligger migreringsprosjektet an?", leser ikke agenten om igjen hver eneste transkripsjon. Den svarer ut fra migreringssiden, som har fylt seg opp gjennom hvert møte som har vært innom den. Det er dette som gjør uke ti bedre enn uke én: svaret på de fleste spørsmål er allerede skrevet ned, av agenten, på et sted bygget for å svare.

Du har lov til å stelle den

Kunnskapsbasen er ingen svart boks. Gi en side nytt navn, rett et feil faktum, legg til sammenheng møtene aldri sa høyt – agenten leser det som står der, så en bedre side gir bedre svar i all framtid. Team som behandler den som en felles wiki (som skriver det meste av seg selv), får mest ut av den.

Minnebryteren

Innstillingene har én bryter: husk det vi snakker om. Med den av står hvert møte for seg selv – Rango blir fortsatt med, svarer fortsatt inne i møtet, skriver fortsatt sammendraget, men tar ingenting med videre og leser ingenting tilbake. Å slå den av sletter ingenting; sidene dine ligger rett og slett urørt til du slår den på igjen. Og å tømme kunnskapsbasen helt er sin egen, bevisste handling – aldri en bivirkning.

Lagring, sagt rett ut

Møter, transkripsjoner og sammendrag lagres i planens lagringsperiode. Kunnskapsbasen er den destillerte delen – liten, tett og varig. Det er det aktivumet møtene dine har latt være å produsere i alle disse årene.